Open Site Navigation

Ungdomsdiskriminering

Har du hørt om ungdomsdiskriminering? 

Alle mennesker kan føle at de blir urettferdig behandlet på grunn av alderen sin. Det kan barn og unge også føle på, og i Press kaller vi dette for "ungdomsdiskriminering". I denne filmen forteller Margrete deg litt mer om hva dette begrepet betyr. 

Kun barn er eksperter på hvordan det er å være barn, og bør derfor ha en helt unik stemme i samfunnet. Barn er ikke bare eksperter på typiske barne- og ungdomsspørsmål, men også saker som helse, transport, økonomisk fordeling, skole og mye annet. Unges politiske perspektiv er med på å skape et bedre demokrati, men dette krever at vi blir ønsket velkommen i beslutningsprosesser. 

I Press mener vi blant annet at vi må senke stemmerettsalderen. En annen måte ungdom kan påvirke samfunnet på er gjennom ungdomsråd. De fleste kommuner har et ungdomsråd hvor barn og ungdommer får lov til å delta med sine meninger om politikken i kommunen. Målet med ungdomsråd er å bidra til at unge blir eksperter som kan komme med forslag, råd og kommentarer til kommune- eller fylkesstyre.

 

Men Press er ikke fornøyd med dagens ordning for ungdomsrådene. Ofte får ikke ungdommene den informasjonen de trenger, og får kun lov til å uttale seg i typiske «ungdomssaker». Det er ikke en ekte påvirkningsmulighet om man bare får lov til å si det andre vil at du skal si. Press mener vi må styrke ungdomsrådene basert på prinsipper som selvstendighet, kontinuitet, representasjon, informasjon og kunnskap.

Makt og medvirkning

Hør hva Pressere har å si om barn og unges rettigheter

I 2011 bestemte FN at barnekonvensjonen skulle få en viktig tilleggsprotokoll som 

sørger for at barn kan klage til FNs barnekomité hvis de blir utsatt for rettighetsbrudd i landet de bor i. I dag mangler fortsatt barn i Norge denne klageretten, til tross for at mange opplever rettighetsbrudd hver dag. 

 

Det er vanskelig for barn og unge å bli hørt i saker om rettighetsbrudd. I Norge handler dette blant annet om asylbarn opptil 18 år som er uten omsorg fra foreldrene sine og ikke får den omsorgen de har krav på. Disse barna får barndommen sin satt på vent av midlertidige oppholdstillatelser. Hvem skal de klage til?

 

Å inkorporere barnekonvensjonen i norsk lov er ikke nok. Det er nemlig opp til FNs 

medlemsstater å velge om de vil binde seg til konvensjonenes internasjonale klageordninger eller ikke, og Norge har ikke bundet seg til barnekonvensjonens klagemekanisme. Norge har allerede bundet seg til barnekonvensjonen, og dersom vi ikke tilslutter oss klagemekanismen fortsetter vi å ignorere rettighetsbruddene som barn i landet vårt opplever hver eneste dag.

 

Vi har tradisjonelt blitt sett på som et foregangsland for barns rettigheter. Vi har inkorporert barnekonvensjonen, vi hadde verdens første barneombud og barneminister. At Norge velger å ikke ratifisere klagemekanismen, fratar dermed tilleggsprotokollens status og legitimitet. Vi setter rett og slett et svært dårlig eksempel for resten av verden.

 

Å nekte barn klagerett er faktisk et brudd på barnekonvensjonens artikkel 12, som sier at 

barn har retten til å si sin mening og bli hørt. I dag må norske barn klage til et tomrom. De blir ikke hørt.

Les vårt leserinnlegg om teamet her.

Klagemekanismen

Press - Redd Barna Ungdom er partipolitisk og religiøst uavhengig, og består av ungdom mellom 13 og 25 år.

press@press.no
Tel. 222 05 400

Org.nr. 881 408 112

press.no

Personvern