Open Site Navigation

5 gode grunner til å senke stemmerettsalderen

1) BEDRE INKLUDERING

Annenhver ungdom føler seg ekskludert i samfunnet, til tross for at unge mennesker er mer involvert i samfunnet enn noen gang. Unge mennesker bidrar til forandring, står på barrikadene og tar ansvar for vår felles fremtid.

2) LOGISK UTVIKLING

I løpet av det 20. århundre har demokratiet utvidet seg flere ganger. Flere land har allerede stemmerett for 16-åringer ved enten nasjonale eller regionale valg, inkludert Skottland, Østerrike, USA og Tyskland.

3) MULIGHET TIL Å PÅVIRKE

Gjennomsnittsalderen på Stortinget var i 2017 46,1 år. Videre er 18–29-åringer den aldersgruppen som er mest underrepresentert i kommunestyrene.

4) STØRRE INNFLYTELSE

Når en person er 16 år har kravene og muligheten til å ta ansvar økt betydelig. 16-åringer har lov til å starte egne bedrifter, de må betale skatt og er strafferettslig ansvarlige. Å senke stemmerettsalderen vil samsvare med slike bestemmelser, og gi ungdommene en mulighet til å være med å påvirke de reglene som også gjelder dem selv.

5) 16-ÅRINGER FERDIGE MED OBLIGATORISK UTDANNING

16-åringer har fullført grunnskoleutdanningen; den eneste utdanningen staten anser som obligatorisk. Dette betyr at du i samfunnet skal ha fått den utdanning du trenger for å være en deltakende samfunnsborger.

Hvordan kan du engasjere deg i valget hvis du er for ung til å kunne stemme?

Hvordan fungerer stortingsvalget?

I september hvert fjerde år skal det velges 169 representanter fra 19 valgdistrikt til Stortinget. De som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og er norske statsborgere, kan stemme ved stortingsvalg. 

 

Hvem kan man stemme på?

Alle som har stemmerett ved stortingsvalget kan velges som stortingsrepresentanter. Det finnes imidlertid noen få unntak – enkelte grupper, blant annet ansatte i departementene og i utenrikstjenesten, samt dommere i Høyesterett, er ikke valgbare.

 

Man stemmer på lister med kandidater fra de enkelte partiene. Når du har valgt deg ut et parti du ønsker å stemme på, kan du velge å krysse av for listen slik partiet ønsker den eller om du vil endre på rekkefølgen av kandidatene. Hvem som skal stå på listen til de forskjellige partiene, er det deltakerne på partiets nominasjonsmøte som avgjør. Du kan gi ‘personstemmer’ hvis det er noen du er spesielt interessert i at skal inn på Stortinget, og du kan gi slengere til andre kandidater fra andre lister hvis du ønsker det. 

 

Hvordan stemmer man?

Selve valget foregår ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen, eller ved å avgi forhåndsstemme. Du kan forhåndsstemme ila. én måned før valget. Det er kommunene som tar imot stemmene, og som bestemmer når og hvor det er mulig å forhåndsstemme. Hvis du bor i en annen kommune enn den kommunen du stemmer i, kan du også forhåndsstemme.  De fleste velger å avgi stemme på valgdagen, som ifølge loven skal være en mandag i september. Regjeringen bestemmer dato. Kommunestyret kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen.

 

Selve stemmegivningen foregår ved at man møter opp i et av valglokalene i den kommunen man er manntallsført i. Man må ha med seg legitimasjon, slik at valgfunksjonæren - personen som overser at stemmegivningen går riktig for seg - kan forsikre seg om velgernes identitet, og kan krysse av navnet i manntallslisten (dette for å hindre at samme person avgir stemme flere ganger). Når du skal avgi stemmen din får du tildelt et avlukke der alle valglistene fra partiene ligger utlagt. Etter at du har valgt listen du ønsker å stemme på og eventuelt krysset av for de kandidatene du vil gi personstemmer til, bretter du arket, slik at ingen kan se hvilken liste du har stemt på. Stemmeseddelen stemples av valgfunksjonæren før velgeren selv putter seddelen i den forseglede valgurnen. Denne fremgangsmåten skal sikre prinsippet om hemmelige valg. Hvis du er usikker er det alltid lov å be om hjelp fra de som jobber i valglokalet før du skal stemme. 

 

Valg av regjering

Valg av ny regjering kan først skje etter at det nye Stortinget har blitt satt. Det skjer 1. oktober. Det er ikke alltid det største partiet som lager regjering. Nå er det partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti som sitter i regjering, selv om Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget. Det er fordi Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti til sammen får støtte fra flere stortingsrepresentanter enn det Arbeiderpartiet får. For at et parti skal kunne danne regjering, må de ha såkalt parlamentarisk grunnlag på Stortinget. Dette kan partiet få på to måter: Enten ved å ha flertall, altså støtte av minst 85 av de 169 representantene som nå er valgt inn. Ellers kan den et eller flere partier danne en mindretallsregjering. Da har de ikke et rent flertall, men må søke støtte fra de ulike partiene fra sak til sak som legges frem for Stortinget. I Norge har vi noe vi kaller "negativ parlamentarisme". Det vil si at en regjering kan sitte selv uten støtte i flertallet, så lenge et flertall ikke bestemmer seg for å felle regjeringen. 

 

Forslaget til ny regjering må legges frem for Stortinget, sammen med en programerklæring. Programerklæringen skal gi en oversikt over sakene de ønsker å samarbeide om. Hvis Stortinget velger å ikke godkjenne regjeringen, må det bli reist et mistillitsforslag mot forslaget til ny regjering. Hvis det ikke blir reist har Stortinget godkjent den nye regjeringen. 

 

Valget i 2013 som et eksempel

I 2013 var det Høyre som fikk anledning til å danne regjering. De fikk også med seg Frp på laget, men de to partiene hadde ikke nok representanter til å kunne danne en flertallsregjering sammen. For å danne en flertallsregjering betyr det at at Høyre og Frp må ha støtte fra enten KrF eller Venstre, eller begge to, for å danne regjering. Det var mye usikkerhet knyttet til om de fire partiene kunne bli enige om en regjeringsplatform. Hvis de ikke hadde blitt det kunne Høyre dannet en mindretallsregjering. 

Våre politiske krav til stortingsvalget

Skriv leserinnlegg

En av de beste måtene å formidle meningen sin på er å skrive leserinnlegg. Finn en sak du brenner for, skriv ned tre grunner til hvorfor den er så viktig og send den inn til lokalavisa eller nasjonale medier. 

Delta på lokale debatter og still spørsmål til politikerne

Gjennom hele valgkampen kommer det til å bli arrangert lokale debatter og arrangementer. Det er en god mulighet til å bli bedre kjent med stortingskandidatene fra din valgkrets og for å høre hva de mener om din hjertesak. Velg deg ut noen som handler om de sakene du bryr deg om

eller der deltakerne virker interessante. Forbered noen spørsmål på forhånd

eller noter ned ting du lurer på underveis. Som regel vil du få tid etter en innledning eller en debatt til å stille spørsmål, hvis ikke kan du gå bort til personen etter at arrangementet er ferdig. Det er også lov å sende spørsmål på mail eller på sosiale medier i etterkant, hvis du er mer komfortabel med det. 

 

Snakk med voksne rundt deg om de sakene du mener er viktig at voksne stemmer for

Hvis du er under 18 har du jo ikke stemmerett. Men du kjenner kanskje flere som er over 18 år og som mye mulig er villig til å høre på dine meninger før de skal stemme selv. Ta en prat med dem, fortell hvorfor det du mener er viktig også får vi krysse fingrene for at de er enige eller blir overbevist. Men husk å ikke gi deg første gangen du prøver!

Engasjer deg i skolevalget

Hvis du går på videregående skole kommer dere til høsten å avholde skolevalg. Her kommer alle ungdomspartiene til å være på stand et par uker i forveien, og noen skoler arrangerer også debatter med representanter fra disse partiene. Bli med på å arrangere skolevalget, still spørsmål til de som står på stand og snakk med vennene dine om hvor viktig skolevalget er. Dette er ofte unges første møte med et valgsystem og det er viktig å sette seg godt inn i hvordan det fungerer, slik at alle er godt forberedt til de skal stemme for første gang. 

 

Delta i valgkampen

Det er flere organisasjoner som jobber med valgkampen  - både partipolitiske og patrinøytrale organisasjoner. Hvis du støtter et parti kan du hjelpe de i deres valgkampen, ved å stå på stands, gå på husbesøk, være frivillig på arrangementer o.l. Mye av det samme kan du også gjøre for de partinøytrale organisasjonene. Send lokallaget eller fylkeslaget en mail eller melding på facebook, så finner de sikkert noe du kan gjøre!

Press - Redd Barna Ungdom er partipolitisk og religiøst uavhengig, og består av ungdom mellom 13 og 25 år.

press@press.no
Tel. 222 05 400

Org.nr. 881 408 112

press.no

Personvern