I 2010 ble et grunnlovsforslag om stemmerett fra 16 år fremmet for Stortinget, men ble avvist under behandlingen. I stedet ble det bestemt at det skulle avholdes et prøveprosjekt i enkelte kommuner for å undersøke konsekvensene av en lavere stemmerettsalder. Det ble gjennomført to prøveprosjekter, et i 2011 og et i 2015. 

​

Valgdeltakelse og unge inn i kommunestyret

I prøveprosjektene så man blant annet at valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer var overraskende høy. Førstegangsvelgere stemmer vanligvis sjeldnere enn andre velgere, men 16- og 17- åringene i prøveforsøkene stemte mye oftere enn andre førstegangsvelgere, og nesten like mye som resten av befolkningen. Forskerne som studerte prosjektet mener at det kan se ut som at det å gå på videregående skole og ha et tett sosialt nettverk i hjemkommunen din, kan ha en positiv effekt på valgdeltakelsen til de unge. Forskerne fant også at en senket stemmerettsalder ikke nødvendigvis vil endre de sosiale forskjellene som vi ser i den voksne befolkningen, men at de videregående skolene kan bidra positivt til å begrense sosiale skjevheter i politisk deltakelse blant ungdommer. 

​

Det ble også flere folkevalgte politikere under 30 år i de kommunene som lot 16- og 17-åringer stemme. I 2011 så man også en effekt av angrepet 22. juli, ved at unge politiske representanter jevnt over hele landet fikk flere personstemmer og flere ble valgt inn i kommunestyrene. Denne effekten var størst i forsøkskommunene og ble derfor ekstra tydelig i valg der 16- og 17-åringer hadde stemmerett. I 2015 så man at partiene i forsøkskommunene i større grad nominerte unge politikere på gode plasser på sine lister. I resten av landet var det imidlertid i større grad velgernes personstemmer som brakte unge kandidater inn i kommunestyrene. Unge er i dag underrepresentert i kommunestyrer og andre offentlige organer, og gjennom å gi unge stemmerett gir man de også mer makt til å fremme kandidater som representerer en selv. Flere unge politikere betyr at unge får gode forbilder og at kommunestyrene blir mer representative.

​

Valglovutvalgets anbefaling 

Valglovutvalget var en gruppe med politikere, forskere og jurister som fikk i oppdrag å gå gjennom og foreslå endringer til dagens valglov. Valgloven er den delen av loven som fastsetter når valg skal holdes, hvordan det skal foregå, hvem som får stemme og lignende.  Som en del av sin anbefaling foreslo flertallet i utvalget å senke stemmerettsalderen i kommune- og fylkestingsvalg til 16 år. Mindretallet var også positive til å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg. Representantene mente at en endring i stemmerettsalder ville gi ungdom praktisk erfaring med demokrati, noe som kan øke fremtidig valgdeltakelse. Fylkestingene og kommunestyrene behandler mange saker som angår ungdom, og som ungdom bør få mulighet til å påvirke gjennom stemmeseddelen.

​

Men 16-åringer er vel ikke modne nok til å stemme?

To vanlige argumenter mot å gi stemmerett til 16-åringer har vært at unge velgere er umodne, og at de stemmer på radikale partier. Men vi hadde aldri nektet stemmerett til noen over 18 år som vi ikke synes var modne nok. Dessuten har ungdom aldri fått mer eller bedre demokratiopplæring, og undersøkelser viser at norske ungdommer er blant de i verden som er best på medborgerskap. Det andre stemmer heller ikke. Da 16- og 17-åringene fikk prøve, stemte de på de samme partiene som andre velgere – og det samme ser vi i skolevalgene.

​

I Norge har stemmerettsalderen lenge vært 18 år. Men sånn har det ikke alltid vært. Vi har senket stemmerettsalderen før, og Press mener vi bør gjøre det igjen, denne gangen til 16 år. Å senke stemmerettsalderen vil være en viktig utvidelse av demokratiet. Stemmerett er den beste måten å sikre at ungdom faktisk får være med å styre det som skjer i samfunnet, og vi mener dette er viktig for å sikre at barn blir hørt.