101: Stemmerett for 16-åringer
Det er mange ting i samfunnet som tilgjengeliggjøres når en person fyller 16 år. Allerede fra 15 år kan du sone fengselsstraff, og få andre strenge sanksjoner hvis du bryter norsk lov. Etter statens vurdering er du ferdig utdannet som 16-åring, da grunnskolen er den eneste obligatoriske undervisningen du må gjennomgå. I tillegg er du over seksuell lavalder, og kan stifte din egen familie. Så hvorfor ikke åpne for stemmerett?
I 2010 ble et grunnlovsforslag om stemmerett fra 16 år fremmet for Stortinget, men ble avvist under behandlingen. I stedet ble det bestemt at det skulle avholdes et prøveprosjekt i enkelte kommuner for å undersøke konsekvensene av en lavere stemmerettsalder. Det ble gjennomført to prøveprosjekter, et i 2011 og et i 2015.
Valgdeltakelse og unge inn i kommunestyret
I prøveprosjektene så man blant annet at valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer var overraskende høy. Førstegangsvelgere stemmer vanligvis sjeldnere enn andre velgere, men 16- og 17- åringene i prøveforsøkene stemte mye oftere enn andre førstegangsvelgere, og nesten like mye som resten av befolkningen. Forskerne som studerte prosjektet mener at det kan se ut som at det å gå på videregående skole og ha et tett sosialt nettverk i hjemkommunen din, kan ha en positiv effekt på valgdeltakelsen til de unge. Forskerne fant også at en senket stemmerettsalder ikke nødvendigvis vil endre de sosiale forskjellene som vi ser i den voksne befolkningen, men at de videregående skolene kan bidra positivt til å begrense sosiale skjevheter i politisk deltakelse blant ungdommer.
Det ble også flere folkevalgte politikere under 30 år i de kommunene som lot 16- og 17-åringer stemme. I 2011 så man også en effekt av angrepet 22. juli, ved at unge politiske representanter jevnt over hele landet fikk flere personstemmer og flere ble valgt inn i kommunestyrene. Denne effekten var størst i forsøkskommunene og ble derfor ekstra tydelig i valg der 16- og 17-åringer hadde stemmerett. I 2015 så man at partiene i forsøkskommunene i større grad nominerte unge politikere på gode plasser på sine lister. I resten av landet var det imidlertid i større grad velgernes personstemmer som brakte unge kandidater inn i kommunestyrene. Unge er i dag underrepresentert i kommunestyrer og andre offentlige organer, og gjennom å gi unge stemmerett gir man de også mer makt til å fremme kandidater som representerer en selv. Flere unge politikere betyr at unge får gode forbilder og at kommunestyrene blir mer representative.
Valglovutvalgets anbefaling
Valglovutvalget var en gruppe med politikere, forskere og jurister som fikk i oppdrag å gå gjennom og foreslå endringer til dagens valglov. Valgloven er den delen av loven som fastsetter når valg skal holdes, hvordan det skal foregå, hvem som får stemme og lignende. Som en del av sin anbefaling foreslo flertallet i utvalget å senke stemmerettsalderen i kommune- og fylkestingsvalg til 16 år. Mindretallet var også positive til å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg. Representantene mente at en endring i stemmerettsalder ville gi ungdom praktisk erfaring med demokrati, noe som kan øke fremtidig valgdeltakelse. Fylkestingene og kommunestyrene behandler mange saker som angår ungdom, og som ungdom bør få mulighet til å påvirke gjennom stemmeseddelen.
Men 16-åringer er vel ikke modne nok til å stemme?
To vanlige argumenter mot å gi stemmerett til 16-åringer har vært at unge velgere er umodne, og at de stemmer på radikale partier. Men vi hadde aldri nektet stemmerett til noen over 18 år som vi ikke synes var modne nok. Dessuten har ungdom aldri fått mer eller bedre demokratiopplæring, og undersøkelser viser at norske ungdommer er blant de i verden som er best på medborgerskap. Det andre stemmer heller ikke. Da 16- og 17-åringene fikk prøve, stemte de på de samme partiene som andre velgere – og det samme ser vi i skolevalgene.
I Norge har stemmerettsalderen lenge vært 18 år. Men sånn har det ikke alltid vært. Vi har senket stemmerettsalderen før, og Press mener vi bør gjøre det igjen, denne gangen til 16 år. Å senke stemmerettsalderen vil være en viktig utvidelse av demokratiet. Stemmerett er den beste måten å sikre at ungdom faktisk får være med å styre det som skjer i samfunnet, og vi mener dette er viktig for å sikre at barn blir hørt.
Barn og unge som samfunnsborgere
I Norge er 21% av befolkningen under 18 år. Dette tilsvarer en femtedel av befolkningen. Dette betyr også at hver femte innbygger i Norge er bevisst utelatt av demokratiet, og står uten reell demokratisk makt.
Barn har, etter barnekonvensjonens artikkel 12, rett til å si sin mening og bli hørt. Denne retten har man ikke bare fordi man er er barn, men fordi man er en del av samfunnet og dermed påvirkes av samfunnet på lik linje som alle andre.
I Norge har vi lovfestet at hvert fylke og kommune i landet skal ha ungdomsråd. Et ungdomsråd består av barn og unge som bor i fylket/kommunen. Man skulle tro at man derfor hadde sikret at unge får sagt meningen sin om politiske prosesser, men det er dessverre varierende hvor mange ressurser fylket/kommunen bruker på ungdomsrådet. Dette skaper et urettferdig skille i hvilke barn og unge som får oppfylt rettighetene sine, basert på de voksne sin innsats. forskning fra Norge viser at engasjerte ungdommer som blir fortalt at de skal få delta i en prosess, men faktisk ikke har reell mulighet til innflytelse kan miste egen motivasjon og troen på politiske prosesser. Dette kan hindre dem fra å engasjere seg igjen senere.
Det politiske systemet rundt barn og unge er ikke tilrettelagt for barn og unges deltakelse. Det er svært tilfeldig om du bor i en kommune som har et godt fungerende tilbud, eller om kommunen din ikke prioriterer barn og unge. Dette strider mot barns rettigheter, det kan ikke være opp til kommunalt ansatte hvor høyt man ønsker å prioritere barns rett til å si sin mening. Dette gjelder alt fra elevmedvirkning, ungdomsråd, kulturtilbud, fritidstilbud, fylkesråd eller hva enn man som barn og unge engasjerer seg i.
Det er ikke riktig at det er sånn. Barn og unge er en del av samfunnet og skal ha muligheten til å påvirke hverdagen sin på lik linje som de som er eldre.
Hva er ungdomsdiskriminering?
I dagens samfunn er det mye enklere å få makt hvis du har lang utdanning eller har levd en stund, enn hvis du er ung. Som barn og unge er vi en aktiv del av samfunnet. Vi påvirkes samfunnet rundt oss, samtidig som vi selv kan påvirke. Barn og unge er ikke en gruppe med et politisk prosjekt. Uansett om vi engasjerer oss for klimasaken, bedre kollektivtransport eller landbrukspolitikk, er vårt politiske engasjement viktig. Vårt bidrag til demokratiet er viktig.
Likevel opplever vi stadig at vårt bidrag ikke er velkomment. Tvert imot blir vår unge alder ofte dratt frem som en grunn til at våre meninger eller vårt engasjement ikke er nyttig. Derfor mener vi at ungdomsdiskriminering er et brudd på Barnekonvensjonen.
FNs barnekonvensjon
Artikkel 2 Ingen diskriminering
Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.
Likestillings og diskrimineringsloven
Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere, § 6. Forbud mot å diskriminere
Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Har en voksen noen gang sagt til deg at “du kommer til å forstå når du blir eldre” eller at du “er så søt som engasjerer seg”, etter at du har sagt din mening om et tema? Dette er faktisk diskriminering og i Press kaller vi det for ungdomsdiskriminering.
Andre relevante regler for barn og unges deltakelse
Barnelova
§ 32, Utdanning, medlemskap i foreiningar
Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.
FNs Barnekonvensjonen
Art. 12 - Om å si meningen sin
Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor.
Art. 13 - Om ytrings- og opplysningsfrihet
Alle barn har rett til å få informasjon om det de lurer på og rett til å gi uttrykk for det de mener, så lenge de ikke bryter med andre sine rettigheter.
Art. 14 - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
Alle barn har rett til å tenke og tro på det de vil. Men foreldrene har rett til å gi dem råd.
Art. 15 - Organisasjonsfrihet
Alle barn har rett til å være med i organisasjoner og klubber så lenge dette ikke bryter med andre sine rettigheter.
Les mer om Barnekonvensjonen på Barneombudets nettsider.